Vannkraft&Uvær. 
Hva gjør du dersom du har en Polaris IQ 600RR som du synes går for dårlig i bakker og snø? Jo, du forlenger den til 404cm - og trår en 3-sylindret 1200ccm under panseret. Det bør få fart på snurren!

tastaturPilot: Allan Heitmann
For enkelte er verden slik at det ikke er tøft nok med respirator/pustehjelp på sin snø scooter. Da er det "massive displacement" (volum) som gjelder.

Et uvær av et bygg
Det har etter hvert blitt bygget noen slike, men vi har altså nå fått en av entusiastene i tale, som faktisk har vært gira nok til å gå i gang med et slikt uvær av et prosjekt. Ps: Vi vil komme tilbake til med fullstendige dynokjøringer etter hvert, MEN vil i denne omgang ta for oss det rent "byggetekniske". Som sagt er utgangspunktet et IQ RR-chassis. Dette chassiset egner seg godt til et slikt prosjekt da det er relativt stivt, og det har plass til en 3-sylindret motor med piper uten de helt store modifiseringene. 

Assault-ramme
Litt kutting og sveising i de nedre vangene/"skinkene"  i  frontramma er det som skal til. For å få plass til lengre belte, ble bakrammen byttet ut med ei ramme fra en 2010-Assault. Denne bakrammen er også vinklet litt opp i forhold til originalrammen, slik at man fikk scooteren høyere bak uten å forskyve balansepunktet mer framover. Dette var viktig i prosessen fordi 1200-kraftverket ikke akkurat gjør scooteren mindre framtung.

The show must go on…
Ellers er sleidevangene fra en Polaris Widetrack(!!) og øvrige understells-komponenter er fra nevnte Assault. Beltet som er brukt, er et 404cm langt Camoplast Fingertrack. Dette er et robust belte som tåler mye power og samtidig gir meget godt grep på de fleste underlag. For show-of har man 9" freste alu vendehjul bakerst.  Disse har et uttrykk som passer denne råtassen. Foran har man valgt å bruke Polaris sine Gripper ski. Disse gir gode løssnøegenskaper, samtidig som de ikke er for aggressive på løypa (1200ccm i front vet du).

Non-slip
For å sørge for at beltet henger med når 3-sylindringen går amok, er det selvfølgelig montert non-slip drivhjul. For å pynte på lilling’en er bakramma foliert svart og originalpanseret lakkert ditto svart. Fargesettingen understreker at dette er gromme greier.

Motoren: ex «vannKraftverk»
Nå kommer vi til det som virkelig er morsomt - motoren! Dette er ikke en hvilken som helst motor. Her har man tatt litt av hvert fra Polaris-verden og satt det sammen til et brutalt kraftverk. Blokka er fra en Polaris vannscooter og er portet for å øke volumet på innsug og for å tilpasses sylindrene. I tillegg er innsugene bygget om og kortet inn maks for å øke gassrespons. Sylindrene er hentet fra den gamle 800VES-motoren til Polaris, men da tre av disse(!) Sylindrene er trailportet for å klemme ut litt ekstra pulver. 

Handmade from Olsen
All porting er foretatt av Hans Gunnar Olsen, alias «Skru-Olsen», så de som kjenner til han vet at dette er gjort skikkelig. Sylindrene er fylt med smidde Wiseco-stempel og lukket med topper fra Poweraddiction. Her har man ikke mindre enn 3 sett med topper med forskjellige kompresjonsforhold. 

- 12,5-1 for vanlig turbruk på 98oktan,
- 15-1 for rasing i fjellet med oktanbooster,
- og til slutt 16-1 for dragrace med racefuel. 

MSD ignition
For å gi gnist til de forskjellige fueltypene, er det montert et MSD ignition tenningsanlegg. Dette anlegget har et "uendelig" potensiale for justering av tenning. Man kan for eksempel styre tenningen slik at man ikke har full effekt i startøyeblikket på drag og dermed kan sikrer optimalt grep i det starten går. I tillegg juster man for-/ettertenning akkurat som man ønsker. Tenningsanlegget har også en "launch"-funksjon dersom man ønsker det, i tillegg til mye annet. 

52mm forgassere, piper med  gromlyd
Sylindrene fores gjennom 3 stk 52mm Cranckshop forgassere, og alle som har rotet litt med forgassere vet at 52mm er voksne saker. Reeds’ene er fra Polaris 800CFI og innsugene er tilpasset disse. Motoren puster ut gjennom et sett med triple, forkrommede piper fra Cranckshop. Disse pipene er som smykker å regne og de gir en deilig trippel-lyd.

Racepack3-info
Med så mye trim og "pulver" må man kunne overvåke kraftverket. Dette gjøres via en Racepack 3 montert på styret (som for øvrig er i karbon fra RSI). På Racepacken kan det meste leses av. Eksostemperatur på hver enkelt sylinder, air/fuel forhold, turtall, hastighet osv. I tillegg er det lagt inn alarmer som lyser ved for høye eksostemperaturer, motortemp, og for magert air/fuel forhold. Dette instrumentet er en nødvendighet for å kunne tune inn forgassere og tenning etter skiftende forhold. Men også for å hindre havari.

Rett-fra-esken: 225hk+++++
Etter at maskinen ble satt sammen er det foretatt en dynokjøring med "rett fra eska-innstillinger». Denne kjøringen ga 225hk(98okt), og viste at det er myyye å hente på tuning av tenning&fuel. Håpet er å kunne se over 240HK på 98 oktan og rundt 260hk med racfuel og tilhørende topper. Følg med, følg med.. Den som lever får se... 



Artikkel publisert i Atv & ScooterNorge 1-2014

Svært kort tid etter at den nye regjeringen signaliserte å utvide de rødgrønnes forsøk til å omfatte alle de 100 kommunene som hadde søkt, erklærte Den Norske Turistforening «krig».

Vi i SKFR ønsker en permanent lovendring som gir alle kommuner muligheten til å etablere scooterløyper innenfor sine grenser. Den nye regjeringen har sagt ja og denne utvidede forsøksordningen må sees på som en mellomløsning for å komme fortere i gang. 40 kommuner skulle få denne muligheten pluss at grensekommuner skulle få etablere tilslutningsløyper til svensk løypenett. Dette kunne i ytterste konsekvens gitt scooterløyper i totalt 70 kommuner om ingen av de 40 forsøkskommunene var grensekommuner. Nå har den nye regjeringen fastslått at drøyt 100 kommuner får denne muligheten – altså alle som hadde søkt. DNT roper høyt i gangene og bruker alle sparepengene på kampanjer for å få stoppet dette. Argumentene flakker vilt mellom folkehelse, støy og villmannskjøring over alle hauger. Alle som har et snev av innblikk i hvordan scooterbruken fortoner seg i etablerte godt merkede løyper, vet at DNT snakker tøv. 

På spørsmål om de ikke driver dobbeltmoral med tanke på sin egen scooterbruk er svarene alltid en regel om at «det er nyttekjøring og den er de for i regulerte former». DNT skal få bruke scooter til sine formål og vi som bor i distriktene skal få bruke scooteren til å lete etter dem om det blir ruskete vær. Utover det skal vi være ute av syne og være stille. Lokalbefolkningen må være stille slik at DNTs medlemmer får ro og fred. Det kan vi innfri, selv med snøscooterløyper. Vi ønsker løyper i områder hvor vi aldri ser DNT sine medlemmer, ingen andre heller for den del. Det er snakk om løyper regulert av kommunene selv etter plan- og bygningsloven. Det vil ligge nasjonale føringer i bunnen og det kommer til å bli en masse jobb for å få de godkjent. 

Dette er et system laget av styresmaktene for at alle skal bli hørt å ha lik innflytelse. Nå får vi i scooterklubbene slengt i trynet at vi skal være så mye bedre organisert enn andre interesser. Både DNT og FRIFO har vist oss det motsatte i sin propaganda mot "frislipp" som de konsekvent kaller ordningen med kommunalt sjølstyre. De er dyktige i DNT til å lage vrangforestillinger om hva dette egentlig dreier seg om. Det kan skyldes den store oppslutningen de har, for folk liker å være på tur, og folk liker DNT. Uproblematisk i utgangspunktet, men når noen har så stor oppslutning og velger å bruke den til å svartmale alt som ikke har med det tradisjonelle friluftslivet å gjøre, da blir det respektløst. DNT mener at det de står for er det» riktige friluftsliv». 

Det er en etnosentrisk holdning som absolutt ikke alle medlemmer i DNT har, men landstyrevedtaket fra 2010 er fortsatt gjeldende og det brukes for alt det er verdt. Med millionoverføringer fra norske skattebetaleres penger er det ikke vanskelig å bygge troverdighet. Hvorfor kan det ikke aksepteres andre former for friluftsliv? Hvorfor kan vi ikke tilgodese noen områder til løyper for rekreasjonskjøring med scooter? DNT utfordres til å komme og se på våre løypeforslag så de kan fortelle oss hvorfor i all verden vi ikke kan kjøre der.

Erik Kirkvold
Snøscooterklubbenes Fellesråd

 
Artikkel publisert i Atv & ScooterNorge 1-2014

For mer enn 15 år siden, altså på slutten av 90tallet lanserte Polaris en modell for å konkurrere med Ski-Doo Summit og Arctic Cat Powder Extreme. Polaris valgte å kalle den for RMK. «Rocky Mountain King» skulle ut å konkurrere i bakkene. Den var halvlang på 345cm og det som for tiden var grovt belte på 38mm. På denne tiden kunne du få den med dobbelsal og greier. Dette ble det dog fort slutt på. I 1999 kom RMK i nytt chassis med 51mm kam og 800cc motor. RMK’en begynte nå å sparke bra fra seg. 

undertegnede...
Undertegnede hadde selv en 2000/700 RMK. Jeg kan huske den som tung, men uhyre kvikk. 700- motoren som Polaris brukte i mange år, var uhyre sterk og solid. Dessverre endte denne RMK’en sine dager i en steinur like før påske 2007. Det var litt som i Åge Aleksandersens sang «Min Dag»: da hørt vi no bannskap, det singla i glass og Bjørn Eidsvåg kom ramlan inn(hallelujah)! I dette tilfellet ramla ikke Bjørn Eidsvåg inn, men de andre to tingene stemmer bra.

2002 med 383-belte
I 2002 kom RMK i helt nytt chassis igjen. Her skulle det ikke hviles på lauvbæra. Ikke bare kom den i nytt chassis. Brutus-belte på 383cm kom også med på kjøpet. Nå begynte vi å se konturene på hva som var i vente de neste 10 årene. Hvem kan vel glemme tilnavnene Vertical Edge og Vertical Escape?? Dette skulle altså virkelig være helt på kanten! Og kanskje litt over av og til. Det skjedde noe i 2005 hos Polaris. De så til en av sine konkurrenter og noe forsvant – lenkearmen. Arctic Cat hadde mangemangemange år tidligere fjernet dette anhenget. Nå fulgte Polaris etter. Det var allikevel kanskje ikke det folk minnes best fra 2005 RMK. En annen nyvinning så også dagens lys – nemlig 900twin motoren! For et beist og for et drag! Nå skulle Polaris nå høyder de ikke hadde nådd før. Nevnte vi at de på nytt byttet chassis dette året..!?

Assault
En sier at en ikke kan skape et behov. Et behov er noe vi alle er født med. Det vi derimot kan gjøre er å synliggjøre dette behovet. I 2009 gjorde Polaris akkurat dette. De lanserte Assault! En scooter så spisset som man aldri hadde sett før. Dette skulle være leketøy i dyp snø. Langt grovt og stivt belte kombinert med knallsolid demperpakke. Dette medførte at den kunne brukes enda hardere og råere enn nærmest noen annen scooter tidligere. Nå begynte det virkelig å lukte svidd..!

Pro-chassiset, en gave til menigheten
Det skjedde i det Herrens år 2011: Pro-chassiset ble født! For en gave! Et mer radikalt chassis hadde aldri sett dagens lys. Nyvinningene var så mange at det er for mye å gå igjennom i denne omgang. I 2013 kom der enda mer nytt med reimdrift som byttet ut kjededrift. Dette var en stor nyhet i scooterverden...og det er her vi er i dag.


Artikkel publisert i Atv & ScooterNorge 1-2014

Man kan ikke annet enn å forstå at Chris Burandt, Phil Yribar, Matt Entz og mange andre med dem, kjører Polaris 800 Pro RMK. Denne scooteren er bygget med ett mål –  å nå steder en før ikke trodde var mulig. 

tastaturPilot: Brian R
Vi har kjørt 800 Pro RMK i 2m pudder på over 3500moh - så for vår del stemmer dette - på en prikk! 

Mer lim, sterkere reim
Forskjellene mellom 013/Pro RMK og 014/ er heller små. Viktigste endring er reima i Quickdrive Low Inertia driv-systemet som er blitt sterkere. De første utgavene fra samlebåndet var også plaget med at de hadde for lite lim(!) på drivakslingen. Dette er fikset slik at det er mer holdbart. 

Innkjøringskluss
Det er ofte slik at nye tekniske løsninger trenger litt «innkjøringstid» før de er 100 %. Men vi ønsker å gi Polaris kreds for at de tar den helt ut og gjør ting på en ny måte. Med unntak av CMX som har hatt reimdrift-kit noen år nå. Men deres produksjon er så liten at det nesten ikke teller og er håndlaget om må nok mer regnes som custom-modeller. Dessuten hadde CMX-kittet en stramme-ordning. Dette trenger ikke Polaris sin løsning. 

Totalt kompromiss-Løs
Man MÅ like denne scooteren. Den er lett, manøvrerbar, har et rått bunn- og mellomregister og har komponenter som er helt i toppen av det som finnes i scooterverden. Når en spisser en modell så mye som det er gjort med Pro RMK, må en forsake en del greier. Dette er på ingen måte en scooter som er behagelig å kjøre på løype. Det rister temmelig bra langs hard løype. Den er ikke spesielt gunstig i pådrag i sving fordi forstillingen er så smal. Videre kjøler den uhyre dårlig på hardpakket snø. Det justerer du likevel fint med å bruke isriverne på sleiderne som er standard. Bare husk å ikke rygg når du har dem ute, da knekker de!

Jolly Jumper
Men om du kjøper denne for å dra på fjelltur langs løypa, eller å trekke slede, så har du skutt deg litt i foten. Det er på ingen måte det den er laget til. Her snakker vi bunnløst pudder, stupbratte heng, sidehilling og om du tør – highmarking. I dette miljøet vil du og din Pro RMK være som Lucky Luke og hesten hans Jolly Jumper. Det finnes nærmest ikke grenser for hva du kan gjøre med denne kongen av fjellet.

KomponentKlimaX
Det som gjør Polaris 800 Pro RMK så bra, er kombinasjoner av komponenter. Quickdrive Low Inertia drivsystem som gir enda kjappere gassrespons enn tidligere, i tillegg til at du sparer et par kilo med roterende masse. Proride chassis med karbonramme er utrolig lett å forelske seg i. Der finnes ingenting på dette chassis som ikke absolutt MÅ være der. Alt annet er fjernet. Powdertrack stigbrettene er etter min delvis subjektive mening de beste stigbrettene som finnes på en serieprodusert scooter. Å få et stigbrett så stivt samtidig som det er mer perforert en det Norske landslagsforsvaret, er rett og slett kunst. Topp det hele av med Pro-Lite sete som er akkurat passe brett, hardt og langt. Du beveger deg som en turner fra side til side og slår deg ikke halvt i hjel om du slamrer rompa hardt i setet etter en hard landing. Som navnet tilsier – dette er virkelig «a f… rocky mnt.kinkyKing!

Allan Stuntpro

Allan Heitmann er en dypdykker, førstegangspappa, grevling i snø, fjellgeit i bakker. Han kjeder vettet av seg med å kjøre etter løype –truende til å sovne av bak ratte. I løssnø derimot er han en annen AllanMann. Han har kjørt 1700km med sin 013/ProRMK. Ikke en eneste km på preparert løype. Han er en av ScooterNorges testPiloter. Akkurat passe, akkurat rett mann i rett snødybde(..!)

Allans gloser
Vi har fått noen gloser fra Allan om hans erfaring med 013- vi tenkte det passet som en «sideordnet» sak til vårt første møte med 014-utgaven som vi også omtaler her rett ved siden av. Allan har soleklare meninger om 013-utgaven. Kun en annen modell konkurrerer om hans oppmerksomhet - om å være den ultimate bakke/dypsnø-spesialist - nemlig Summit. Men akkurat her har vi fokus rettet mot Pro RMK.

Stiv så det svir
Et begrep gjentas gjennom hele vår samtale når positive ting skal fremheves med Pro RMK: «Stivhet». Det er liksom intet kjøretøy på snø som kan måle seg.  Chassiset er ekstremt stivt. Også stigbrettene er nå så stive som de bør være. Dette gir maskin unike egenskaper som nærmest ingen andre i samme segment kan matche - akkurat nå. 

eXtrem råtass
Pro RKM er en råtass, den krever en mer bestemt - eller «presis» sjåfør. – Den er så følsom for «riders input» - førerens bevegelser. Med et så enormt stivt chassis reagerer scooter på absolutt alle input/bevegelser du måtte gi. Dette må du være fortrolig med for å takle scooteren - for overdriver du får du en på trynet. Ingen andre modeller på markedet i dag er så ekstrem her, sier Allan. 

Ny sterkere reim
En ting er endret fra 013-modellen: Ny forsterket reim i Polaris sin direktedrift – quick drive. Denne var et problem på flere 013-utgaver. De røk nemlig tvers av. Men du fikk denne byttet for de som hadde investert i ny Pro RMK.  Det skal sies at det ikke nødvendigvis var Polaris og produsenten sin feil at reima røk.  – Mange slurver med å banke av is etter kjøreturen. Gjør du det forlenger du reimas levetid betraktelig, forteller Allan.

Quick drive-effekten
Quick drive gir flere fordeler: Mindre roterende masse er viktigst – og dermed bygges turtall raskere - og dermed igjen mer direkte respons. Dessuten er det mindre vekt når kjedekassen blir overflødig, men det er nærmest for en «bieffekt» å regne. - Det som gir denne modellen de spesielle egenskapene er stivt chassis og balanse. Det igjen gjør at scooteren blir ekstremt lettkjørt – det er ikke vekten som avgjør her. Chassiset reagerer rått og kvikt på de bevegelser du foretar, legger Allan til. 

Modifisering som feilet
Allan foretok også et aldri så lite eksperiment. Han byttet til et forstillings-kit som var smalere enn originalt. Resultat uteble ikke – ikke i det hele tatt! - Den ble da så smal at den skled på sidedekslene med den følge at man mistet styringen når man la scooteren på siden. Dessuten ble faren for å «falle» ned i dumper, mye større. Det er altså en grense for hvor smal forstillingen kan være på ulike modeller. Jo smalere er ikke nødvendigvis bedre, oppsummerer vår stuntPilot etter sitt modifiserings-stunt.

Du må sjefe mann!
Likevel – Pro RMK er helt utilgivelig – selv med «rett» forstilling. Scooteren reagerer øyeblikkelig på selv de minste kommandoer. Altså  - gir du unøyaktige ordrer må du ta konsekvensen. Og grunnen er opplagt – det stive chassiset gir deg ingen kompromisser. Du må sjefe og dirigere med selvsikkerhet og nøyaktighet. En annen følge er at mindre «tøffe» og bestemte sjåfører vil oppleve modellen som nervøs og ustabil. Tøv, det er du som er nervøs og pinglete(!!)

...men det finnes en råd med det. Du må lære deg å bli vant til maskin. Du må bli venn med den, lære deg å «leve med» den. Gjør du det funker den som Tony Starks Iron Man -  en forbedring av deg selv(..!)




Artikkel publiser i Atv & ScooterNorge 1-2014